Klimautfordringer med tilhørende trender og fokusområder stiller nye krav til byggenæringen vår. Vi kan løse mye gjennom nybygg, men det største potensialet ligger i eksisterende bygningsmasse.
Vi har tatt en prat med Svein Bjørberg som er professor emeritus ved NTNU/FoU-leder i Multiconsult AS. Han har høy tverrfaglig kompetanse og utstrakt kontakt og samarbeid med aktører innen byggenæringen. Svein har blant annet deltatt aktivt i forskningsarbeid og utarbeidelse av norske standarder.
Svein Bjørberg
Hvilke overordnede politiske mål og ambisjoner vil du trekke frem som viktige elementer i verdiskaping og planlegging av eksisterende bygningsmasse?
Det største potensialet for bidrag til klimaavtalen ligger i den eksisterende bygningsmassen på ca. 400 millioner m2 (pluss ca. 40 m2 millioner hytter og ferieleiligheter).
Politikere har stort sett satt søkelys på nybygg og har hatt få ambisjoner når det gjelder eksisterende bygg. Dette er jo tydelig når vi ser på vedlikeholdsetterslepet innen offentlig bygningsmasse. I en konferanse Quality Norway hadde våren 2021 stilte jeg Nikolai Astrup følgende spørsmål: «Er du enig i at etterslepet bør komme frem som gjeld i balanseregnskapet?» Han nølte ikke lenge før har sa klart «JA».
Utsettes vedlikeholdet så øker gjelda og verdier forringes, både bruksverdi, eiers verdi og samfunnets verdier. På ett eller annet tidspunkt må den gjelda betales. Mål og ambisjoner for politikerne burde være å sette vedlikehold på dagsorden gjennom en nasjonal oppgraderingsplan, tilsvarende nasjonal transportplan (som i tillegg til investeringer har med seg vedlikehold). Da kan vi oppnå «Gode bygg for eit betre samfunn» som er tittel på Stm 28: 2011-2012.
Hvordan påvirker geografien konsekvenser for hvordan vi bygger og vedlikeholder?
Norge strekker seg langt fra sør til nord med tilhørende store klimatiske variasjoner. Dette krever kunnskap om påkjenninger og hvilken motstandskraft vi må sette inn for å holde vedlikeholdet på et akseptabelt nivå, dvs. med mange år mellom hver gang noe må gjøres.
Motstandskraften mot nedbryting, og derved etter hvert behov for vedlikehold, ligger ikke i materialvalget alene, men i detaljering fra arkitekter/rådgivere samt håndverksmessig kvalitet i utførelsen på byggeplassen.
Dersom ikke dette ses i sammenheng vil nedbrytingen gå hurtig, og vedlikeholdet må gjøres med kortere intervaller. I tillegg gir dette også kortere avstand mellom hver utskifting. Totalt sett øker dette CO2-belastningen. Vi må også se dette i forhold til de lokale klimaforholdene, dvs. de nedbrytende krefter. Kompetanse i disse sammenhenger er nok en mangelvare i dag.
Hva vil du si er de to-tre største utfordringene ved ombygging i 2022?
Ved ombygging har vi en unik situasjon som mange ikke tenker på, vi har en modell i 1:1!!, og da burde man jobbe mer flerfaglig på modellen for å finne de riktige løsningene. Dette gjelder ikke bare i prosjektering, hvor også utførelseskompetanse trengs, men i selve gjennomføringsfasen hvor den håndverksfaglige kompetansen er viktig.
Dessverre er det nok for lite kunnskap om eldre byggemåter, byggeteknikk, konsekvenser av tiltak i forhold til bygningsfysikk og tradisjonelt håndverk. Dette gir seg ofte utslag i for dårlige kostnadskalkyler. Ved ombygging må en huske at «jo mer du river desto mer må du rive». Det betyr at enkostnadskalkyle/budsjett må inneholde noe mer enn en post for noe uforutsett på slutten, men også en post for udefinerte arbeider. Dette jeg nevner her er ikke spesielt for 2022, men utfordringen her bør settes på dagsorden i kurs og etterutdanning.
Det er viktig å iverksette sirkulær økonomi i planleggingen. Hvilke hensyn må man ta for å ivareta de økonomiske verdiene ved ombygging?
Først og fremst er det viktig å kartlegge byggets egenskaper med tanke på tilpasningsdyktighet som er vesentlig for at bygget skal få fremtidig lang bruk. Nye ting fra funksjonen i bygget vil stadig vekk endres. Tilpasningsdyktighet handler om tre forhold;
- Fleksibilitet som er muligheten til å endre planløsning (eksempel fra cellekontor til åpent landskap),
- Generalitet som er muligheten til å endre bruk (eksempel fra skole til eldreboliger) og
- Elastisitet som er muligheten til å endre volum. Det er fysiske forhold og er enkelt å kartlegge.
Dernest kommer oversikt over hvilke komponenter/systemer som kan brukes videre og hva restverdien er for det man tar ut. Det ligger også store verdier i å fortsatt kunne bruke infrastrukturen rundt i stedet for å bruke ubrukte områder hvor også ny infrastruktur er nødvendig.
Kan du si litt om Klimaavtalen i forhold til bærekraftig ombygging?
Det er viktig å kunne satse på de bygninger som har størst potensiale for et langt liv videre. Jeg leder en arbeidsgruppe for europeisk standard for bærekraftig ombygging, (TC 350, WG 8 «Sustainable Refurbishment»), hvor tema er kartlegging av byggets egenskaper i forhold til bærekraft.
I tillegg til teknisk tilstand, brukbarhet, tilpasningsdyktighet etc. så skal også motstand mot klimaendringene kartlegges. Standarden sendes ut på endelig høring i juni og vil sannsynligvis bli publisert i 2023. Jeg kan også nevne at EU har besluttet å bygge om 35 millioner bygg i løpet av 10 år.
Har du noen praktiske eksempler som illustrerer god verdiskaping for eiere og brukere ved ombygging?
Det beste eksempelet jeg kommer på i farten er Entra sitt ombyggingsprosjekt i Kristian Augustgate i Oslo. Her er sirkulær økonomi satt i system ved gjenbruk og ombruk av materialer og komponenter fra bygg under riving samt overskudd fra nybygg. Det har kostet litt mer i planlegging, men bygget er blitt et forbildeprosjekt.
Mustad Eiendom sitt store utviklingsprosjekt på Lysaker gjennom ombygging av eksisterende bygg samt supplering med nye, tar tak i restverdier og gjenbruk med tanke på lang brukstid fremover. Her er det kartlagt iboende materialverdier og allerede investert CO2.
Ønsker du å lære mer om dette?
Svein Bjørberg er leder av fagkomittéen til konferansene “Bærekraftig ombygging” som arrangeres i:
