Trenger vi egentlig HOP i bygg og anlegg?

Det er lett å bli skeptisk når nye begreper og metoder kommer inn i bygg- og anleggsbransjen. Sikkerhetstrender har kommet og gått før. Vi har sett nye programmer, nye modeller og nye løfter om bedre resultater.

Nå snakkes det stadig mer om Human and Organizational Performance, ofte forkortet HOP. Vi blir oppfordret til å slutte å lete etter syndebukker, forstå systemene rundt arbeidet bedre og erkjenne at det er menneskelig å gjøre feil.

Men trenger vi egentlig HOP?

Den tradisjonelle tilnærmingen til sikkerhet har lenge vært preget av kontroll, etterlevelse, trening og oppfølging av atferd. Når noe går galt, undersøker vi hva som skjedde, hvem som var involvert, hvilken prosedyre som ikke ble fulgt, og hvilke tiltak som må innføres for å hindre gjentakelse.

Det kan virke både ryddig og effektivt. Finn avviket, korriger atferden, gjennomfør ny opplæring og gå videre.

Men spørsmålet er om dette alltid gir oss den læringen vi trenger.

For hvis den tradisjonelle metoden er tilstrekkelig, hvorfor fortsetter alvorlige hendelser å skje? Hvorfor kan virksomheter ha lave skadetall, gode rapporter og tilsynelatende kontroll, samtidig som de underliggende risikoforholdene fortsatt er til stede?

Kanskje har vi i for stor grad brukt statistikk som bevis på sikkerhet. H-verdier, sykefravær og rapporterte uønskede hendelser kan gi viktig informasjon, men de forteller ikke hele historien. Lave tall betyr ikke nødvendigvis at risikoen er lav. Det kan også bety at vi ikke ser godt nok, spør godt nok eller lærer tidlig nok.

I en travel bygg- og anleggshverdag er det lett å tenke at sikkerhet først og fremst handler om at den enkelte må følge prosedyrene. Men arbeidet ute i felt er ofte mer komplekst enn prosedyrene beskriver.

Tegninger kan være ufullstendige. Instrukser kan være uklare. Utstyr kan ha begrensninger. Forutsetninger kan endre seg. Flere fag kan jobbe tett på hverandre samtidig. Tidspress, fremdrift og produksjonskrav kan påvirke beslutninger og risikovurderinger.

Da blir det for enkelt å forklare hendelser med at noen var uoppmerksomme, tok en snarvei eller ikke fulgte prosedyren.

HOP hjelper oss å stille andre spørsmål.

Ikke bare: Hvem gjorde feil?

Men også:

• Hva gjorde det vanskelig å gjøre jobben riktig?
• Hvilke rammebetingelser påvirket valgene som ble tatt?
• Hva visste vi om risikoen før arbeidet startet?
• Hva sier hendelsen om systemet, planleggingen, kommunikasjonen og barrierene våre?

Hva gjorde det vanskelig å gjøre jobben riktig?

Hvilke rammebetingelser påvirket valgene som ble tatt?

Hva visste vi om risikoen før arbeidet startet?

Hva sier hendelsen om systemet, planleggingen, kommunikasjonen og barrierene våre?

Dette betyr ikke at ansvar forsvinner. Det betyr at ansvar blir mer presist. HOP handler ikke om å unnskylde farlig atferd eller fjerne krav til kompetanse, etterlevelse og profesjonell utførelse. Det handler om å forstå hvorfor mennesker handler som de gjør i den virkeligheten de står i.

Når vi bare korrigerer enkeltpersoner, risikerer vi å overse forholdene som påvirket situasjonen. Da fikser vi arbeidstakeren, men lar arbeidet være uendret.

Det kan føre til at de samme feilfellene blir liggende igjen i systemet, klare til å ramme neste person.

En viktig del av HOP er å lære av dem som utfører arbeidet. Fagarbeidere, operatører og andre som står nærmest risikoen, sitter på avgjørende kunnskap om hvordan jobben faktisk må løses for å lykkes. De ser ofte svakheter i planer, prosedyrer, utstyr og grensesnitt lenge før disse svakhetene blir synlige i en hendelsesrapport.

Dersom organisasjonen møter ærlige tilbakemeldinger med skyld, sanksjoner eller forsvar, vil folk etter hvert slutte å si fra. Da mister vi en av de viktigste kildene til læring.

En god sikkerhetskultur krever derfor psykologisk trygghet og rettferdighet. Det må være trygt å rapportere feil, stille spørsmål og fortelle om det som ikke fungerer. Ikke fordi alt skal aksepteres, men fordi organisasjonen trenger innsikt for å kunne forbedre seg.

Vi står derfor ved et viktig veivalg.

Vi kan fortsette å forstå sikkerhet som fravær av hendelser og reagere først når noe har gått galt. Eller vi kan forstå sikkerhet som tilstedeværelsen av kapasitet: evnen til å planlegge godt, oppdage svake signaler, håndtere variasjon og lære før alvorlige hendelser skjer.

HOP representerer ikke en snarvei eller en enkel løsning. Det er heller ikke et kursbevis alene, en kampanje eller et nytt sett med slagord. HOP er en måte å tenke, lede og lære på.

For bygg- og anleggsnæringen handler dette om å bruke de ressursene vi allerede har på en klokere måte. Ikke bare til å analysere det som har gått galt, men til å forstå hva som skal til for at arbeidet går bra.

Det er fortsatt viktig å lære av hendelser. Men det er minst like viktig å lære av normalt arbeid, før noe går galt.

Vi trenger HOP fordi vi trenger mer enn kontroll.

Vi trenger innsikt. Vi trenger mer enn etterlevelse. Vi trenger læring.

Vi trenger mer enn å finne feil. Vi trenger å forstå arbeidet.

Og først når vi forstår arbeidet, kan vi forbedre det.

Fiks arbeidet, ikke arbeidstakeren.

Petter Berg-Wollan, seniorrådgiver i Sweco Norge

Meld deg på kurset

Vil du lære hvordan HOP kan brukes til å styrke sikkerhet, lederskap og læring i bygg- og anleggsprosjekter?

Les mer om kurset her:
https://qualitynorway.no/sikkerhet-lederskap-laering-hop/